Tilbake i varmen!

TILBAKE I VARMEN

Da er Villvind og dets mannskap vel tilbake der det hele tiden er varmt. Mannskap denne gangen er foruten skipperen , Svein Thorvaldsen fra Moss. Svein var med fra Lisboa til Madeira og Kanariøyene i 2006. Siden den gang har han gått av med pensjon og avslører at politifolk kan brukes til så mangt om bord i en seilende farkost,…….. !!

Som vi hadde håpet, kom vi oss av gårde den 10.mai. I bakkant av et kraftig lavtrykk ble vi formelig spyttet ut fra New Zealand . En god kuling fra sør og gammel sjø fra vest gav en skikkelig rock’n roll seilas det første døgnet og 170nm utseilt. Vi var godt i gang på den 1200 nm lange etappen opp til Vanuatu.

Værmeldingen var god og gikk det som den meldte ville vi få god bør hele veien med vind fra øst til sørøst. Og det fikk vi jammen også. På NZ var vinteren i anmarsj. Snøen hadde allerede kommet på de høyeste fjellene på South Island og den tykke norske dyna var god å ha på nattestid. Langt superundertøy var nyttig de første døgnene på vei nordover. Sjø og luft-temperatur steg jevnt og trutt.

Etter 7 døgn, på selveste 17.mai, kunne vi anløpe den sydligste øya på Vanuatu rett etter mørkets frembrudd. God middag, en skål for fedreladet og våre koner, med litt godsaker til, var en 17.mai verdig, før søvnen brått meldte sin ankomst . Vi er tilbake i tropene. 28 grader i vann og luft. Norske ”tropenetter” blir aldri det samme etter dette.

Vanuatu
Et langstrakt øyrike med ca 80 øyer hvorav ca 25 er bebodd av totalt ca 200.000 melanesere. Vanuatu ligger ca 600nm vest for Fiji , 1200 nm nord for NZ og 1300 nm fra Australias østkyst. Naboene i nord er Salomon-øyene og Papa New Guynea.



Tanna
Dagen etter seilte vi de 45 nm opp til øya Tanna. En av Vanatus mest tradisjonelle øyer. Her skulle vi innklarere. Port Resolution gav god beskyttelse og fine ankringsforhold på 4 meters sandbunn. Det trengte vi også for den siste timen før ankomst hadde vinden dreid til nordøst og økte til sterk kuling og alle himmelens sluser åpnet seg. Vi fikk et vanvittig tropisk regnskyll i det vi rundet inn gjennom revåpningen.

Port Resulution og Tanna skulle vise seg å være en av turens store høydepunkter. I landsbyen rundt bukta bodde det ca 600 personer. Her levde folk som de har gjort i hundrevis av år, i stråhytter og uten noe av de materielle tingene som vi er vant med. Hver dag gikk de ut i skogen og hentet det de trengte å spise den dagen; frukt, grønnsaker og røtter. Ikke strøm. På stranda lå utriggerkanoene trukket opp og vi fikk stadig besøk av unger og ungdom som kom padlende ut og ville bytte til seg batterier, bensin, klær, kjøkkenutstyr, redskap og annet. Menneskene var utrolig vennlige og hjelpsomme og visste ikke hva godt de skulle gjøre for oss.

Vi ble møtt av Stanley, neste eldste sønn av høvdingen, som hadde som oppgave å ta seg av mannskapene fra besøkende båter. Vi ble introdusert og hilste på høvdingen og fikk tillatelse til å ferdes fritt i landsbyen. I regntiden er landsbyen totalt isolert mens den i den tørre årstiden (mai-okt) har veiforbindelse med resten av øya via en mildt sagt meget rustikk vei som kun kan beferdes av hester, og store 4-hjulsdrevne kjøretøyer.

Med en pickup hadde vi gleden av å kjøre i 3 timer på denne veien gjennom jungelen, til tettstedet Lenakel på vestsiden av øya. Det er en biltur vi aldri vil glemme.

Vulkan og aske
En snau times tur unna havna ligger en aktiv vulkan. En ny biltur var organisert og i skumringen ankom vi kraterkanten. Vulkanen er svært aktiv og spruter rødglødende lava og askeskyer omtrent hvert 5.minutt i flere hundre meters høyde. Det ble en spennende opplevelse på kraterkanten før vi returnerte langs de selsamme jungelstier til landsbyen og båten. I løpet av oppholdet vårt på Tanna dreide vinden fra nordøst til sør gjennom vest. Det spesielle ved dette er at vi da en morgen våknet med hele båten dekket av sort lavaaske. Heldigvis lot den seg skylle bort med vann men i skrivende stund vasker vi ennå lavaaske.


Port Vila
Etter en uke på Tanna seilte vi de 130 nm opp til øya Efate hvor hovedstaden Port Vila ligger.
Vanuatu ble inntil 1980 styrt av England og Frankrike i fellesskap. I 1980 ble Vanuatu selvstendig. Port Vila har en god havn og det vi trenger av infrastruktur på land så det er praktisk å bli her noen dager.

Til Australia
Vi blir her fram til ca 5.juni hvor vi avseiler til Cairns i Australia,-1300 nm mot vest. Vi er nå kommet til ca 18 grader syd mens Cairns ligger på ca 16 grader syd.

Den 22.juni møter vi Berit og Tone (kona til Svein) i Cairns. Tone og Svein seiler sammen med oss noen dager før de tar landeveien fatt og Berit og jeg seiler opp mot Torresstredet og fortsetter vestover mot Darwin. Men mer om dett senere.

Ha en god vår og forsommer, alle som følger med. Jeg kan forsikre om at det, vinteren til tross, er svært sommerlig her også.

Mange hilsener fra skipper og mannskap !

Terje

I startgropa mot tropene nok en gang!

Hei alle som følger med!

Etter en vinter hjemme er skipperen igjen tilbake på New Zealand for å klargjøra skuta for nye seilaser. Det er en heftig flyreise på 27 timer fra Oslo til Auckland samt at man mister en dag pga datolinjekryssingen. Etter noen dager hadde jeg booket plass på verftet "Dockland 5" og ble stående på land i 10 dager. Båten så ut til å ha fått pels , et 5-8 cm tykt groelag som det tok 3 timer med høytrykkspylern å få fjernet. I tillergg var alle sinkanodene spist opp.

Ny sprayhood er kommet på plass og er blitt vellykket. Nå på mandag den 5.mai kommer Svein Torvaldsen ombord. Svein var også med mellom Lisboa, Madeira og Kanariøyene for snart to år siden. I løpet av den uka skal vi proviantere og forhåpentligvis komme oss av gårde nordover mot tropiske farvann. Det er høst her nå , kjølig om natta men kortbuksevær på dagtid. Vi planlegger å besøke New Caledonia og Vanuatu før vi går rett vestover til Cairns på Australias nordøstkyst. Det er ca 1100 nm omtrent nordover og deretter 800nm vest.

Det er oppbruddsstemning i byen her. I samtlige båter gjøres forberedelser til neste etappe. Neste etappe er svært forskellig: Noen går som oss til Australia og gjennom Torresstredet, andre til Stillehavsøyene i nord for så å returnere tilNZ etter endt sesong, noen drar til Japan, andre til Hawai, noen drar til Chile og atter andre til Påskeøya.

Det er alltid hyggelig sosialisering på gang. På bildet over ser du Sverre Erik i Vagabond Virgin, Tove fra Xanadu av Bodø og Eivind og Heidi i Empire.

Villvind er klar for nye havkryss, alt er i orden, det meste er ettersett og kontrollert og vi ønsker oss naturligvis god og rom bør nord-nordvestover. Følg med å ha det bra så lenge.

Skipperen!