Milkepaelen Maartinique naadd !!

Villvind i vente - og renholdsmodus !

Vel fremme paa Martinique er modus igjen sentrert om oppgradering av indretjeneste, renhold og alt som foelger med aa faa kvinner ombord i skuta. Ikke det at nivaaet paa dette omraadet er kritikkverdig men alikevel.......

Dag og Hans har mentalt moenstret av og svirrer rundt seg selv i ivrig venten paa at katamaranene og familiene deres skal ankomme Martinique. Jeg har aldri vaert vitne til slik overdreven interesse for slike flytende innretninger. Jeg haaper det bare ikke faar varige foelger for overloeperne. Skipperen naar liksom ikke fram til dem med andre meldinger enn antydninger om at det serveres Gin/Tonique til solens sprakende nedgang i vest.

Skipperen selv ser frem til aa klargjoere skuta, avmoenstre elvetroll og grensevakt for et par uker og kose seg med egen familie. Om 4 dager kommer Berit, Truls, Karoline og Balder ombord. Skipperens fokus er ikke lenger velutstyrte baatutstyrsforretninger men lekebutikker med noodles (lange skumgummikabler som holder deg flytende), strandleker boette og spade og konstruksjonstegner for sandslott. Overgangen til aa vaere en forventningsfull bestefar er paafallende.

Sydlige Karibien har vaert et hyggelig moete. Vi var paa Tobago i en snau uke deretter dro vi til Trinidad og ble drevne i vannbasert aerobiqes med godt voksne amerikanske damer samt Rolf og Eli fra Bergen. Etter Trinidad gikk vi en natt opp til Grenada og Cariacou hvor vi ble en uke foer vi for motor paa flatt vann brukte et doegn opp til Martinique.

.... og alle gleder vi oss av grunner som fremgaar av teksten ovenfor.


Terje, Dag og Hans ..... fremdeles gode oestfoldinger.

Jorda rundt !

I en trang dal ligger Jamestown på St.Helena.

Jordomseilingen gjennomført !

Takk til alle dere som skriver en kommentar/hilsen på bloggen. Det registreres med glede selv om vi ikke svarer eksplisitt til hver enkelt!

For 26 måneder siden lå vi for anker i Store Bay på Tobagos sydvestkyst og badet i azurgrønt karibisk hav. Nå er vi her igjen under de samme flotte forholdene. Vi har krysset vårt eget kjølvann og sirkelen er sluttet selv om vi enda har en atlanterhavskryss foran oss før vi er hjemme i norske farvann.

Fra St.Helena til Karibien.
Etter at vi forlot St.Helena seilte vi vest-nordvestover til Ascension. 700nm med lett unnavindsseilas og spridde seil. Ascension er britisk. Det er en amerikansk flybase der og BBC har kjempestore antenneanlegg for distribusjon av radiosendinger på den sydlige halvkule. Øya er en lavaøy, naken og med vegetasjon kun på toppen av Green Mountain på ca 850moh. Den store attraksjonen på øya er de store havskilpaddene som legger sine egg inne på stranda. De svømmer 4000nm fram og tilbake mellom Brasils kyster hvert 3.- eller 4.år for å parre seg og legge egg. En kveld satt vi i sanda og ventet og fulgte med på dette fascinerende skue. På ankringsplassen vrimlet det av disse skillpaddene og vi kunne svømme blant dem.

Gjennom stillebeltet
Fra Ascension hadde vi en seilas på 3000 nm til Tobago. Først skulle vi seile sydøstpassaten så lenge den rakk. Deretter rett nordover og korteste vei gjennom stillebeltet til vi fant nordøstpassaten. Dette var området hvor de gamle seilskutene kunne ligge å drive uten vind i ukevis. Litt enklere hadde vi det som kunne starte motoren. To og et halvt døgn for motor med kraftige regnbyger, ingen vind , motsstrøm og gamle dønninger fra nord og sør som kjempet om overtaket,- og ikke et vindpust.

Men vel igjennom kunne vi falle unna for nordøsten med medvind og slør. Den første uka hadde vi en snittfart på 170 nm i døgnet. Etter dette roet det seg noe og vi ankom Tobago etter 22 døgn . En lang, men meget behagelig overfart.

I Karibien
Nå skal vi kose oss på Tobago i en uke før vi begynner å pusle oss nordover mot Martinique hvor vi skal ta imot 3 frosne, bleike men forventningsfulle og solhungrige norske familier for påskefeiring.

Mange hilsner fra Hans, Dag og Terje,- alle østfoldinger så gode som noen !