Good day, mate !

Ja, her vi alle “mates”! (…så Willoch hadde rett han.) Vi er nå kommet vel fram til Cairns, på Australias nordøstkyst i delstaten Queensland. På 16 grader sør er vi nå i det tropiske Australia.


Seilasen fra Vanuatu og Port Vila tok oss akkurat 9 døgn. En strålende seilas med 150 nm i døgnet og en stabil sydøstpassat med 20-25 knop kontinuerlig. Det er slik vi har lest om og slik ble det. Seilasen gjennom det Coral Sea og inn over The Great Barrier Reef gikk uten noen form for dramatikk bortsett fra at styrelina til vindroret røyk to ganger. Nå har jeg kjøpt spektra-line til det formålet.

Innklarering med båt til Australia er en meget regelstyrt affære. Minimum 96 timer før ankomst må man ha meldt sin ankomst med data om båt og mannskap. Gjøres ikke dette kan man få bot i størrelsesorden flere hundre tusen kroner og også båten inndratt. Dette har hendt flere ganger de siste årene.

Bananrepublikk eller kommuniststat, eller kun en misforstått kopi av USA?

Vi rapporterte oss inn i Australske farvann mens vi ennå lå på New Zealand og fikk en mail i retur som kvitterte at alt var i orden og ankomstrapporten godkjent. Så langt alt vel!

Ved ankomst i Cairns ble vi møtt av 11 personer, halvparten i uniformer og beksømstøvler, narkohund, immigration, quarantine-folk, bærbare pc’er og en stabel med skjemaer!!!! Jøss, tenkte Svein og jeg. Hva galt har vi gjort nå ?

Forvirringen ble ikke mindre når vi ikke fantes i deres database over innrapporterte båter. At det her var storfangst på gang kunne man enkelt se av de uniformertes ansiktsutrykk. Databaser ble sjekket, telefoner tatt og alvoret i Villvinds salong steg mange hakk. Dette var alvor.

Så kom sjefs–tolleren med det forløsende spørsmålet om hvorvidt vi kunne dokumentere vår mail-korrespondanse. Det kunne vi naturligvis, idet jeg hadde tatt papirkopi av både min rapport og customs’ godkjenning av denne. Disse to mailene ble nøye gransket av alle 11. Skuffelsens uttrykk stod å lese i alles ansikt om at det heller ikke denne gang ble ”stor-fisk”.

Men før hele seansen var over så hadde 3 personer fra quarrantine sjekket hele båten for tredje gang etter ulovlige matvarer, trevarer og andre ulovligheter,- funnet 5 løk og en halv sitron og fakturert oss for Kr 1200,- og for tredje gang fylt ut 5 A4 ark med opplysninger om båt og mannskap .

Vi var klarert, det gule quarantine-flagget kunne fires og ginlageret var reddet. Jeg lurte et øyeblikk på om jeg ville heise det australske gjesteflagget.

Gjesteflagget ble heist. Her er folk svært hyggelig og vi vil trives. Nå skal Villvind ”shines” og pusses til damene kommer om bord om 5 dager. Mer senere om turen opp mot Cape York og Torresstredet og videre mot Darwin. Der er det ødemark. Følg med!

Mange hilsner fra Villvind