Fra Cairns til Darwin,- ad Dundas !!
Vi er nå kommet til Darwin, nordvest i Australia, etter ca 1400 nm seilas langs Queenslands østkyst rundt Cape York, gjennom Torresstredet og Arafura Sea, via Dundas Strait.
The Great Barrier Reef.
Svein og jeg hadde klargjort Villvind etter alle kunstens regler og hadde brakt all indretjeneste opp på ”konenivå” og stod klare på Cairns flyplass når dronningene ankom den 22. juni. Cairns er sentrum for turistaktiviteter på revet og bærer preg av dette. Vi ruslet rundt og var turister noen dager, provianterte for 2 måneder og kastet loss for seilasen nordover til Cape York. Dit var det 600nm. I Cairns–området hadde man påvist uønsket oppblomstring av asiatiske muslingarter som man ikke ønsket i australske farvann. Dette skulle vi merke senere.
Det er ca 2,5 meter tidevann langs kysten og i trange partier og over sandbanker må man ta hensyn til dette. Svein og Tone skulle være med en 10 dagers tid og vi hadde en hyggelig seilas med moderate vinder opp til Port Douglas og Cooktown hvor de mønstret av. I Port Douglas dro vi på jolletur opp elva og så 3 krokodiller, 2 på ca 3 meter og mor selv som var betydelig større. Saltvannskrokodillene kan bli opp til 7 m og skal ikke spøkes med.
The Great Barrier Reef.
Svein og jeg hadde klargjort Villvind etter alle kunstens regler og hadde brakt all indretjeneste opp på ”konenivå” og stod klare på Cairns flyplass når dronningene ankom den 22. juni. Cairns er sentrum for turistaktiviteter på revet og bærer preg av dette. Vi ruslet rundt og var turister noen dager, provianterte for 2 måneder og kastet loss for seilasen nordover til Cape York. Dit var det 600nm. I Cairns–området hadde man påvist uønsket oppblomstring av asiatiske muslingarter som man ikke ønsket i australske farvann. Dette skulle vi merke senere.
Det er ca 2,5 meter tidevann langs kysten og i trange partier og over sandbanker må man ta hensyn til dette. Svein og Tone skulle være med en 10 dagers tid og vi hadde en hyggelig seilas med moderate vinder opp til Port Douglas og Cooktown hvor de mønstret av. I Port Douglas dro vi på jolletur opp elva og så 3 krokodiller, 2 på ca 3 meter og mor selv som var betydelig større. Saltvannskrokodillene kan bli opp til 7 m og skal ikke spøkes med.
Cooktown
Cooktown er sivilisasjonens utpost, den nordligste byen på reisen oppover Queenslandskysten. Egentlig ikke noen by heller, men mer en cowboy-landsby med en spesiell rustikk og røff stil. Gatene var fulle av,- ikke hester, men av nedstøvende svære 4-hjulstrekkere i pickupversjon med winsj, strømaggregat og luftinntak til motoren i ”pipe over tak”. Cooktown er kjent for to ting. I 1770 søkte James Cook opp Endeavour-river for å reparere ”Endeavour” etter a ha nesten forlist på et rev utenfor kysten. Han ble der i 4 måneder. Stedet forsøkte på alle måter å profitere på Cooks opphold for 240 år siden. I 1820 årene var Cooktown senter for gullrushet i Queensland og innpå 50.000 mennesker oppholdt seg i området de få årene dette varte. Selv gikk vi på grund i elvemunningen. En kraftig strøm og litt uoppmerksomhet satte oss pent og pyntelig på sandbanken. Vi kastet anker og la ut godt med kjetting. Vi konsentrerte oss heller om ankerdrammen. Da denne var vel fortært hadde et stigende tidevannet igjen brakt oss flott og vi svinget igjen fritt. Deretter fant vi en annen plass. Dagen etterpå kom en amerikansk båt og gjorde det samme og dagen før oss hadde en annen norsk båt prestert likedan. Så Endeavour-river gav sine besøkende båter en spesiell velkomst.
Seiling på The Great Barrier Reef.
Revet er verdens største sammenhengende revsystem og skjermer store deler av Australias østkyst fra korall-havet i øst. Det kan tydelig sees helt fra månen. I sør har det en avstand fra kysten på opptil 100nm mens avstanden mellom revet og fastlandet i nord reduseres til 1/3 av dette. Fra revets ytterkant og inn til fastlandet er det et sammenhengende flatt platå hvor vanndypden er mellom 15 og 25 meter. Over overflaten ser det ut som vi var midt på havet. Så vi på kartet, seilte vi i en labyrint av rev, sandbanker og lave mangroveøyer. Men seilingen var storartet. Vinden var alttid fra sørøst mellom 12 og 18 msek. Pga alt som befant seg like under havflaten fikk vi alltid sjøle og vi seilte unnavind hver dag i mellom 7 og 9 knop på praktisk talt flatt vann. Dag etter dag.
Vi ankret bak lave sandbanker (cays) som gav god le for sjøen, men som neste morgen var under vann når vi skulle videre. Noen eksotiske elvemunninger med tett mangroveskog og krokodiller på elvebredden gav det hele et spennende preg. I tillegg gav kysten gode ankringsforhold der hvor det stakk ut et nes østover.
Dyrelivet her er spesielt. I tillegg til saltvannskrokodillene så vi flere eksempler av sjøslanger, mange mil fra land. Disse var 3 m lange og 3-4 tommer tykke. Ingen attraksjon for samsvømming. Det vrimlet av skilpadder. Vi så sjøkuer( dugong) som gresser på bunden i de grunne buktene. Vi brukte 3 uker på Queenslandskysten. Selv om det bor svært få mennesker der og det moderne samfunns infrastruktur ikke er tilgjengelig (internett, telefon, radio, butikker, restauranter osv) er det et fantastisk seilområde i en stor ødemark.
Lizard Island
Utypisk for hele kysten,- er øya Lizard Island. Navnet har øya fått for sine store øgler som vi så mange av. De var opptil 1,5 m lange og ganske sky.
Lizard har et høyt fjell på 360 m som gav fine turmulighet og var et godt utkikkspunkt for å få oversikt over myriadene av rev utenfor. Bak Lizzard Island lå vi ankret på god sandbunn i 8 dager. Det samme gjorde James Cook i 1770 da han stod på toppen for å finne en farbar vei ut av rev-labyrinten. Her var det ikke krokodiller og vi kunne snorkle over storslagen korall blant hai og farverik fisk.
I fjor feiret vi vår bryllupsdag på Moorea i Fransk Polynesia. Denne gangen ble 32 års samklang markert om bord i Villvind sammen med Finn og Tove i Xanadu og Arne og Helen i svenske Yaghan.
Torresstredet og Arafura Sea
Cape York er det nordligste punktet i Australia. For de som ferdes på fire hjul så er dette det ultimate reisemålet hvis du er villig til å passere elveleier og fjellpartier, sumpområder og reinskog på veier som ikke er veier. Selv rundet vi kappet i en liten kuling, sol og platt lens.
Deretter seilte vi rett vest ut i Endeavour-kanalen og sydvestover til en liten bosetning som heter Seisa. Her var det muligheter til å få handlet litt ferskvarer og etterfylt ferskvann på tankene. Queensland og Norhtern Territories er aboriginer-land. Australias urbefolkning hevdes å være verdens eldste og har levd på dette kontinentet i mellom 25-80.000 år ! Seisa er et område hvor australiere, torres-islanders og aboriginere lever side om side. Vi forstod at spenninger mellom aboriginere og australiere finnes, særlig på grunn av de sosiale støtteordningene som den førstnevnte gruppen eksklusivt nyter godt av. Aboriginerne er australias dårlige samvittighet. Når de første europere slo seg ned her var det anslått å finnes ca 1 mill av dem, spredt over dette veldige kontinentet. I mellomkrigstiden var de redusert til under 50.000 og var betraktet som et døende folk. I dag teller de drøye 300.000. De er fremdeles særlig utsatt for det moderne samfunns mange onder og en gjennomsnittlig aboriginer har 15 års lavere levealder enn en australier. Aboriginer-kunst og -tradisjoner spiller en stor rolle i hvordan Australia presenterer seg som turistnasjon, - paradoksalt nok.
Darwin
Darwin er en moderne by med ca 75000 innb. Her kan man få all den hjelp man trenger dersom det er ting som må utbedres på båten. Det er velfylte moderne supermarkeder for den forestående provianteringen. I Darwin fikk vi plass i en sluselukket marina omkranset av flotte restauranter og luksusboligene omkranser hele bassenget. Det er opptil 8 meters tidevann her så en marina av denne typen er ganske behagelig. Vi nyter denne ”ankringsplassen” i 2 uker før vi reiser videre.
Før vi kunne gå inn i en marina i Darwin måtte vi imidlertid ha en undervannsinspeksjon med desinfisering av alle saltvanns-systemene om bord. Motor, toalett og saltvannspumper i pentry. … fordi vi hadde vært i Cairns og var potensielle ”smittebærere”. Australia må være verdens mest regelstyrte og byråkratiske land ?
Underveis ble vi overfløyet av Customs-fly hver dag og måtte rapportere vår ferd. Her overvåkes vi kontinuerlig.
Neste etappe
Neste etappe blir en lang og spennende tur. Fra Darwin til Cape Town er det ca 7500nm. Underveis skal vi stoppe på Christmas Island , Cookos Keeling, Chagos og Madagaskar før vi ankommer Durban-området i Sør Afrika i første halvdel av november. Deretter tar vi sikte på å bruke 1 måned på etappen rundt kysten til Cape Town hvor vi feirer jul i år.
Mange hilsner
Fra Terje og Berit ombord i Villvind
Cooktown er sivilisasjonens utpost, den nordligste byen på reisen oppover Queenslandskysten. Egentlig ikke noen by heller, men mer en cowboy-landsby med en spesiell rustikk og røff stil. Gatene var fulle av,- ikke hester, men av nedstøvende svære 4-hjulstrekkere i pickupversjon med winsj, strømaggregat og luftinntak til motoren i ”pipe over tak”. Cooktown er kjent for to ting. I 1770 søkte James Cook opp Endeavour-river for å reparere ”Endeavour” etter a ha nesten forlist på et rev utenfor kysten. Han ble der i 4 måneder. Stedet forsøkte på alle måter å profitere på Cooks opphold for 240 år siden. I 1820 årene var Cooktown senter for gullrushet i Queensland og innpå 50.000 mennesker oppholdt seg i området de få årene dette varte. Selv gikk vi på grund i elvemunningen. En kraftig strøm og litt uoppmerksomhet satte oss pent og pyntelig på sandbanken. Vi kastet anker og la ut godt med kjetting. Vi konsentrerte oss heller om ankerdrammen. Da denne var vel fortært hadde et stigende tidevannet igjen brakt oss flott og vi svinget igjen fritt. Deretter fant vi en annen plass. Dagen etterpå kom en amerikansk båt og gjorde det samme og dagen før oss hadde en annen norsk båt prestert likedan. Så Endeavour-river gav sine besøkende båter en spesiell velkomst.
Seiling på The Great Barrier Reef.
Revet er verdens største sammenhengende revsystem og skjermer store deler av Australias østkyst fra korall-havet i øst. Det kan tydelig sees helt fra månen. I sør har det en avstand fra kysten på opptil 100nm mens avstanden mellom revet og fastlandet i nord reduseres til 1/3 av dette. Fra revets ytterkant og inn til fastlandet er det et sammenhengende flatt platå hvor vanndypden er mellom 15 og 25 meter. Over overflaten ser det ut som vi var midt på havet. Så vi på kartet, seilte vi i en labyrint av rev, sandbanker og lave mangroveøyer. Men seilingen var storartet. Vinden var alttid fra sørøst mellom 12 og 18 msek. Pga alt som befant seg like under havflaten fikk vi alltid sjøle og vi seilte unnavind hver dag i mellom 7 og 9 knop på praktisk talt flatt vann. Dag etter dag.
Vi ankret bak lave sandbanker (cays) som gav god le for sjøen, men som neste morgen var under vann når vi skulle videre. Noen eksotiske elvemunninger med tett mangroveskog og krokodiller på elvebredden gav det hele et spennende preg. I tillegg gav kysten gode ankringsforhold der hvor det stakk ut et nes østover.
Dyrelivet her er spesielt. I tillegg til saltvannskrokodillene så vi flere eksempler av sjøslanger, mange mil fra land. Disse var 3 m lange og 3-4 tommer tykke. Ingen attraksjon for samsvømming. Det vrimlet av skilpadder. Vi så sjøkuer( dugong) som gresser på bunden i de grunne buktene. Vi brukte 3 uker på Queenslandskysten. Selv om det bor svært få mennesker der og det moderne samfunns infrastruktur ikke er tilgjengelig (internett, telefon, radio, butikker, restauranter osv) er det et fantastisk seilområde i en stor ødemark.
Lizard Island
Utypisk for hele kysten,- er øya Lizard Island. Navnet har øya fått for sine store øgler som vi så mange av. De var opptil 1,5 m lange og ganske sky.
Lizard har et høyt fjell på 360 m som gav fine turmulighet og var et godt utkikkspunkt for å få oversikt over myriadene av rev utenfor. Bak Lizzard Island lå vi ankret på god sandbunn i 8 dager. Det samme gjorde James Cook i 1770 da han stod på toppen for å finne en farbar vei ut av rev-labyrinten. Her var det ikke krokodiller og vi kunne snorkle over storslagen korall blant hai og farverik fisk.
I fjor feiret vi vår bryllupsdag på Moorea i Fransk Polynesia. Denne gangen ble 32 års samklang markert om bord i Villvind sammen med Finn og Tove i Xanadu og Arne og Helen i svenske Yaghan.
Torresstredet og Arafura Sea
Cape York er det nordligste punktet i Australia. For de som ferdes på fire hjul så er dette det ultimate reisemålet hvis du er villig til å passere elveleier og fjellpartier, sumpområder og reinskog på veier som ikke er veier. Selv rundet vi kappet i en liten kuling, sol og platt lens.
Deretter seilte vi rett vest ut i Endeavour-kanalen og sydvestover til en liten bosetning som heter Seisa. Her var det muligheter til å få handlet litt ferskvarer og etterfylt ferskvann på tankene. Queensland og Norhtern Territories er aboriginer-land. Australias urbefolkning hevdes å være verdens eldste og har levd på dette kontinentet i mellom 25-80.000 år ! Seisa er et område hvor australiere, torres-islanders og aboriginere lever side om side. Vi forstod at spenninger mellom aboriginere og australiere finnes, særlig på grunn av de sosiale støtteordningene som den førstnevnte gruppen eksklusivt nyter godt av. Aboriginerne er australias dårlige samvittighet. Når de første europere slo seg ned her var det anslått å finnes ca 1 mill av dem, spredt over dette veldige kontinentet. I mellomkrigstiden var de redusert til under 50.000 og var betraktet som et døende folk. I dag teller de drøye 300.000. De er fremdeles særlig utsatt for det moderne samfunns mange onder og en gjennomsnittlig aboriginer har 15 års lavere levealder enn en australier. Aboriginer-kunst og -tradisjoner spiller en stor rolle i hvordan Australia presenterer seg som turistnasjon, - paradoksalt nok.
Darwin
Darwin er en moderne by med ca 75000 innb. Her kan man få all den hjelp man trenger dersom det er ting som må utbedres på båten. Det er velfylte moderne supermarkeder for den forestående provianteringen. I Darwin fikk vi plass i en sluselukket marina omkranset av flotte restauranter og luksusboligene omkranser hele bassenget. Det er opptil 8 meters tidevann her så en marina av denne typen er ganske behagelig. Vi nyter denne ”ankringsplassen” i 2 uker før vi reiser videre.
Før vi kunne gå inn i en marina i Darwin måtte vi imidlertid ha en undervannsinspeksjon med desinfisering av alle saltvanns-systemene om bord. Motor, toalett og saltvannspumper i pentry. … fordi vi hadde vært i Cairns og var potensielle ”smittebærere”. Australia må være verdens mest regelstyrte og byråkratiske land ?
Underveis ble vi overfløyet av Customs-fly hver dag og måtte rapportere vår ferd. Her overvåkes vi kontinuerlig.
Neste etappe
Neste etappe blir en lang og spennende tur. Fra Darwin til Cape Town er det ca 7500nm. Underveis skal vi stoppe på Christmas Island , Cookos Keeling, Chagos og Madagaskar før vi ankommer Durban-området i Sør Afrika i første halvdel av november. Deretter tar vi sikte på å bruke 1 måned på etappen rundt kysten til Cape Town hvor vi feirer jul i år.
Mange hilsner
Fra Terje og Berit ombord i Villvind
4 kommentarer:
Hei Berit og Terje!
Har lest reisebeskrivelsen med störste interesse.
Vår lokale korte langtur har värt usedvanlig fin så langt med mye flott vär - deriblant 2 uker med syden-varme. Hadde en fin uke på Bornholm med jazzfestival i havna i Allinge, bussturer på öya og familie og venner av og på. Festningsöya Christiansö 15 nm öst for Allinge var en fin opplevelse - som Gamlebye i Fredrikstad plassert på Nord-Koster. Mye kultur og et utrolig rikt fugleliv. Deretter frisk seilas til Utklippan oh Kalmar, sistnevnte med slott og mye sentral nordisk historie. På Öland ble vi en halv uke, reiste rundt og bare slappet av. Gotland og Visby ble en höjdare - full av hansa-kultur, nydelig og spennende by og vakker natur på Fårö (nord for Gotland). I Vänersborg kom Christine og kjäresten Stian ombord og ble med i den vakre skjärgården opp til Söderköping (Gryt og St. Annas skjärgård - med öysamfunnet Harstena som et höydepunkt). Nå skal vi kose oss halvannen uke på Göta Kanal sammen med Bror m/familie som kommer på besök.
Vi önsker dere fortsatt god seilas!
Hilsen Else og Hans
Hei Terje.
Mye spennede lesing.
Nå er jeg vaksinert for det meste og klar for seilas ved Afrika. Jeg har fått plass på et fly fra Paris som lander i Nosy bee på morgenkvisten den 16.10. Regner med å finne dere i Hell Ville som etter hva jeg skjønner ikke ligger langt unna. Gleder meg veldig ! Dette blir noe annet en Nittedal i novemberregn.
Hvis det er spesielle ting dere savner fra gamlelandet (gjeitost, gammeldansk ??)så har jeg mulighet til å ta med noe. Gi beskjed.
Harald
Kjære Terje og Berit.
Flott reisebrev fra dere, spennende lesing! Høres i allefall ut som om dere har det helt fantastisk på deres seilas.
Vi har også hatt en flott ferie her hjemme i år. Først noen dager hos mor, så en ukes øyhopping på Helgeland på sykkel og til slutt noen dager til fjells på Sunnmøre som bare er helt fantastisk i flott sommervær som det var forrige uke! Nå er vi tilbake til jobb, men har flere turer å se frem til i høst så det er helt greit! Jørgen er for tiden i Hellas og Lars i København så i Brendlia er det bare "gamlefolket" som er igjen.
Ha en forsatt god ferie sammen dere to, gleder meg til å følge deg videre Terje.
Klem til dere begge fra søster i Ålesund
Hei Berit og Terje!
Det kribler i kroppen til å kunne få delta i dette. Dine blogginnlegg er høytlesing! Skjønner at det har vært en helt spesiell seilas i en eksotisk del av verden. Her går det også i vaksiner. Både i forhold til seilasen og at Lars Magnus, Lise og jeg skal til India og besøke Karoline som henter stoff til hovedoppgaven sin i Bangalore (sept og okt. (Vi er inne i det store reiseåret). Ellers jobber Dag/Inez og Lise og jeg med familietur til Caribien.
Sommerens seilas har gått langs vestkusten i gunstige vinder. Ønsker Berit god tur hjem og Villvind en flott seilas i det Indiske hav.
Lise og Hans A
Legg inn en kommentar