Slutt og slutt fru Blom ..........
Med Villvind jorden rundt er det slutt. Nå har jeg vært hjemme i drøye 2 år. Etter at jordomseilingsbåten ble solgt ble en mindre Villvind (Hallberg Rassy 312) anskaffet våren 2010. Den er stelt pent med og skal selges i løpet av sommeren.
Nok en Villvind er anskaffet,- en Hallbrg Rassy 382 fra 1986. En robust, rommelig kvalitetsbåt for korte og lengre turer. Om tre år er jeg pensjonist ! Er du av det tålmodige slaget kan du følge med på hva som da skjer .........
Skipperen på Villvind
fredag 19. juni 2009
Nå er det slutt !!!!
Det er slutt og vi er hjemme igjen !!!!
I alle fall nesten. Villvind er nå godt fortøyd bak sluseportene i Wellington Basin i Dover og er lagt død og upåvirkelig for svell, krenging, vind og tidevann. Her blir vi liggende til ca 1.juli. Da starter Berit og jeg på sjarmøretappen hjem til Moss.
Ikke helt etter planen !
Turen fra Horta på Azorene forløp litt annerledes enn vi hadde planlagt. Planen var å gå rett til Falmouth i England. Vi hadde nydelig seilas i 5 døgn, deretter fikk vi en liten storm kastendes på oss slik at vi valgte å falle av med været og havnet etter 6 døgn i La Curuna i Nord Spania. Her koste vi oss i 2 døgn, hvoretter vi fikk en fin værmelding for å krysse Biscaya, vende østover fra Brest mot til de engelske kanaløyene Guernsey og Jersey, før vi krysset kanalen i grauttjukk skodde i stummende mørke og havnet i Weymouth,- 40 nm vest for Isle of Wight sånn omtrent midt på Englands sydkyst.
Da var radaren god å ha.
Et nydelig døgns seilas med pålandsbris fra sør brakte oss etter et par dager i Weymouth til Dover. ( Det er her seilasene i Sommer-OL 2012 skal finne sted.)
Mannskapet har dratt sin kos !
I Dover mønstret mannskapet av. Dag og Hans etter 6 måneder fra Sydafrika og Hans (Blom) etter en måned fra Azorene. Alle sugne etter å klargjøre egne båter for årets sommerseilas i hjemlige farvann.
Nå drar skipperen til Oxford for å være bestefar for Balder en 10 dagers tid. Det skal bli artig.
Slutt !!!
Turen er slutt. Nå skal Berit og jeg kose oss en måneds tid opp gjennom Frankrike, Belgia, Holland, Danmark og Sverige. Vi skal spise fersk mat hver dag. Vi skal bare seile i dagslys og sove i havn hver natt. Hermetikken skal få stå i fred. Og vi skal oppsummere og debriefe oss selv på de siste 3 årene. Det skal bli en fin måned.
Etter at hun er pusset og stelt litt med skal Villvind selges og skipperen skal finne seg en jobb etter hvert. Montro om man kan brukes i arbeidslivet fortsatt ?
Som alle prosjekter skal også dette ha et avslutningstidspunkt. Den 2.august, kl 1500 klapper vi til kai i Søly båthavn. Natten før (fra lørdag til søndag) tilbringer vi i Hankøsundet.
Takk for følget til deg som har fulgt turen gjennom bloggen og til alle de norske båtene vi har truffet underveis. Det er Xanadu, Vagabond Virgin, Empire, Simmer Down, Celin, Silene, Luna og Adriatica(Don Quijote).
De beste sommerønsker fra
Skipperen i Villvind
I alle fall nesten. Villvind er nå godt fortøyd bak sluseportene i Wellington Basin i Dover og er lagt død og upåvirkelig for svell, krenging, vind og tidevann. Her blir vi liggende til ca 1.juli. Da starter Berit og jeg på sjarmøretappen hjem til Moss.
Ikke helt etter planen !
Turen fra Horta på Azorene forløp litt annerledes enn vi hadde planlagt. Planen var å gå rett til Falmouth i England. Vi hadde nydelig seilas i 5 døgn, deretter fikk vi en liten storm kastendes på oss slik at vi valgte å falle av med været og havnet etter 6 døgn i La Curuna i Nord Spania. Her koste vi oss i 2 døgn, hvoretter vi fikk en fin værmelding for å krysse Biscaya, vende østover fra Brest mot til de engelske kanaløyene Guernsey og Jersey, før vi krysset kanalen i grauttjukk skodde i stummende mørke og havnet i Weymouth,- 40 nm vest for Isle of Wight sånn omtrent midt på Englands sydkyst.
Da var radaren god å ha.
Et nydelig døgns seilas med pålandsbris fra sør brakte oss etter et par dager i Weymouth til Dover. ( Det er her seilasene i Sommer-OL 2012 skal finne sted.)
Mannskapet har dratt sin kos !
I Dover mønstret mannskapet av. Dag og Hans etter 6 måneder fra Sydafrika og Hans (Blom) etter en måned fra Azorene. Alle sugne etter å klargjøre egne båter for årets sommerseilas i hjemlige farvann.
Nå drar skipperen til Oxford for å være bestefar for Balder en 10 dagers tid. Det skal bli artig.
Slutt !!!
Turen er slutt. Nå skal Berit og jeg kose oss en måneds tid opp gjennom Frankrike, Belgia, Holland, Danmark og Sverige. Vi skal spise fersk mat hver dag. Vi skal bare seile i dagslys og sove i havn hver natt. Hermetikken skal få stå i fred. Og vi skal oppsummere og debriefe oss selv på de siste 3 årene. Det skal bli en fin måned.
Etter at hun er pusset og stelt litt med skal Villvind selges og skipperen skal finne seg en jobb etter hvert. Montro om man kan brukes i arbeidslivet fortsatt ?
Som alle prosjekter skal også dette ha et avslutningstidspunkt. Den 2.august, kl 1500 klapper vi til kai i Søly båthavn. Natten før (fra lørdag til søndag) tilbringer vi i Hankøsundet.
Takk for følget til deg som har fulgt turen gjennom bloggen og til alle de norske båtene vi har truffet underveis. Det er Xanadu, Vagabond Virgin, Empire, Simmer Down, Celin, Silene, Luna og Adriatica(Don Quijote).
De beste sommerønsker fra
Skipperen i Villvind
lørdag 30. mai 2009
AZORENE
Horta, mai 2009
Etter 20 døgn og 2700 nm ankom vi Horta på Azorene den 22.mai. På kaia stod Hans Blom som hadde ankommet med fly 45 minutter før Villvind klappet til kai. Overfarten gav ikke mye vind. Vi kjørte motor i 3 døgn, hadde en kuling midt i nesa i 3 dager, spjæret en søm i storseilet midveis som hemmet fremdriften vår noe. Men alt gikk uten øvrige viderverdigheter.
Etter 20 døgn og 2700 nm ankom vi Horta på Azorene den 22.mai. På kaia stod Hans Blom som hadde ankommet med fly 45 minutter før Villvind klappet til kai. Overfarten gav ikke mye vind. Vi kjørte motor i 3 døgn, hadde en kuling midt i nesa i 3 dager, spjæret en søm i storseilet midveis som hemmet fremdriften vår noe. Men alt gikk uten øvrige viderverdigheter.
(3 generasjoner badeengler på Martinique)
I Karibien hadde vi ikke sett en eneste norsk båt. Her er det nå ca 15 av dem, alle på vei hjem fra et års rundtur i Nord - Atlanteren.
Villvind har nå et strekk på ca 1300 nm opp til Falmouth, hvorfra det stort sett er dagseilaser hele veien hjem. Skipper og båt blir i England en 3 ukers tid med besøk bl.a i Oxford hvor Truls og Karoline bor.
Fra Azorene blir vi 4 ombord, med Hans Blom som nypåmønstret 4.-mann. Det kan se ut som vi får en brukbar værmelding i begynnelsen av neste uke (1.-2.juni) . Vi får vente å se,- det endrer seg fort.
Mange hilsner fra
Terje, Dag, Hans (Blom) og Hans (Aker).
tirsdag 28. april 2009
Mot nord og øst og lange lyse kvelder !!!!
Det er rart det, at vi alltid finner på noe å se frem til. Nå har jeg de tre siste årene stort sett gått barbeint og i kortbukser. Døgnet har vært delt i to;- den lyse og den mørke delen, hvor 12 timer er tildelt hver del. Det er sjelden man er våken etter kl 2100. Og morgenstunden i cockpiten starter en gang mellom 0600 og 0700.
Her går vi da, 3 fornøyde østfoldinger; barbeinte, brunsvidde og sunne, kun iført kortbukse fulle av forventninger om å seile mot de lyse lange sommerkveldene i nord. På veien dit skal vi ikle oss sokker, lue på nattevaktene, langt tungt sjøtøy som holder sjøsprøyten ute, superundertøy og lange bukser og ikke å forglemme fleecegensere. Den store tunge varme dyna må og finnes fram ! Dette må da være baksiden av de lange lyse sommernettene i nord.
Nå har vi kosa oss i den karibiske øyrekka fra syd til nord i to måneder. Vi ligger nå på Antigua en gammel engelsk koloni hvor bla Lord Nelson lå med sin flåte på den tiden England og Frankrike kjempet om herredømmet på havet.
Villvind er stort sett sjøklar og det gjenstår litt innkjøp av ferskvarer før vi kaster loss lørdag den 2.mai med kurs for Azorene. Over dit er det ca 2100nm og jeg håper vi er over på 16-18 dager. Neste gang du hører fra oss vil vi være på Azorene, engang i slutten av mai.
Mange hilsner fra Hans, Dag og Terje,- alle østfoldinger så gode som noen !
Her går vi da, 3 fornøyde østfoldinger; barbeinte, brunsvidde og sunne, kun iført kortbukse fulle av forventninger om å seile mot de lyse lange sommerkveldene i nord. På veien dit skal vi ikle oss sokker, lue på nattevaktene, langt tungt sjøtøy som holder sjøsprøyten ute, superundertøy og lange bukser og ikke å forglemme fleecegensere. Den store tunge varme dyna må og finnes fram ! Dette må da være baksiden av de lange lyse sommernettene i nord.
Nå har vi kosa oss i den karibiske øyrekka fra syd til nord i to måneder. Vi ligger nå på Antigua en gammel engelsk koloni hvor bla Lord Nelson lå med sin flåte på den tiden England og Frankrike kjempet om herredømmet på havet.
Villvind er stort sett sjøklar og det gjenstår litt innkjøp av ferskvarer før vi kaster loss lørdag den 2.mai med kurs for Azorene. Over dit er det ca 2100nm og jeg håper vi er over på 16-18 dager. Neste gang du hører fra oss vil vi være på Azorene, engang i slutten av mai.
Mange hilsner fra Hans, Dag og Terje,- alle østfoldinger så gode som noen !
fredag 27. mars 2009
Milkepaelen Maartinique naadd !!
Villvind i vente - og renholdsmodus !
Vel fremme paa Martinique er modus igjen sentrert om oppgradering av indretjeneste, renhold og alt som foelger med aa faa kvinner ombord i skuta. Ikke det at nivaaet paa dette omraadet er kritikkverdig men alikevel.......
Dag og Hans har mentalt moenstret av og svirrer rundt seg selv i ivrig venten paa at katamaranene og familiene deres skal ankomme Martinique. Jeg har aldri vaert vitne til slik overdreven interesse for slike flytende innretninger. Jeg haaper det bare ikke faar varige foelger for overloeperne. Skipperen naar liksom ikke fram til dem med andre meldinger enn antydninger om at det serveres Gin/Tonique til solens sprakende nedgang i vest.
Skipperen selv ser frem til aa klargjoere skuta, avmoenstre elvetroll og grensevakt for et par uker og kose seg med egen familie. Om 4 dager kommer Berit, Truls, Karoline og Balder ombord. Skipperens fokus er ikke lenger velutstyrte baatutstyrsforretninger men lekebutikker med noodles (lange skumgummikabler som holder deg flytende), strandleker boette og spade og konstruksjonstegner for sandslott. Overgangen til aa vaere en forventningsfull bestefar er paafallende.
Sydlige Karibien har vaert et hyggelig moete. Vi var paa Tobago i en snau uke deretter dro vi til Trinidad og ble drevne i vannbasert aerobiqes med godt voksne amerikanske damer samt Rolf og Eli fra Bergen. Etter Trinidad gikk vi en natt opp til Grenada og Cariacou hvor vi ble en uke foer vi for motor paa flatt vann brukte et doegn opp til Martinique.
.... og alle gleder vi oss av grunner som fremgaar av teksten ovenfor.
Terje, Dag og Hans ..... fremdeles gode oestfoldinger.
Vel fremme paa Martinique er modus igjen sentrert om oppgradering av indretjeneste, renhold og alt som foelger med aa faa kvinner ombord i skuta. Ikke det at nivaaet paa dette omraadet er kritikkverdig men alikevel.......
Dag og Hans har mentalt moenstret av og svirrer rundt seg selv i ivrig venten paa at katamaranene og familiene deres skal ankomme Martinique. Jeg har aldri vaert vitne til slik overdreven interesse for slike flytende innretninger. Jeg haaper det bare ikke faar varige foelger for overloeperne. Skipperen naar liksom ikke fram til dem med andre meldinger enn antydninger om at det serveres Gin/Tonique til solens sprakende nedgang i vest.
Skipperen selv ser frem til aa klargjoere skuta, avmoenstre elvetroll og grensevakt for et par uker og kose seg med egen familie. Om 4 dager kommer Berit, Truls, Karoline og Balder ombord. Skipperens fokus er ikke lenger velutstyrte baatutstyrsforretninger men lekebutikker med noodles (lange skumgummikabler som holder deg flytende), strandleker boette og spade og konstruksjonstegner for sandslott. Overgangen til aa vaere en forventningsfull bestefar er paafallende.
Sydlige Karibien har vaert et hyggelig moete. Vi var paa Tobago i en snau uke deretter dro vi til Trinidad og ble drevne i vannbasert aerobiqes med godt voksne amerikanske damer samt Rolf og Eli fra Bergen. Etter Trinidad gikk vi en natt opp til Grenada og Cariacou hvor vi ble en uke foer vi for motor paa flatt vann brukte et doegn opp til Martinique.
.... og alle gleder vi oss av grunner som fremgaar av teksten ovenfor.
Terje, Dag og Hans ..... fremdeles gode oestfoldinger.
søndag 8. mars 2009
Jorda rundt !
I en trang dal ligger Jamestown på St.Helena.
Jordomseilingen gjennomført !
Takk til alle dere som skriver en kommentar/hilsen på bloggen. Det registreres med glede selv om vi ikke svarer eksplisitt til hver enkelt!
For 26 måneder siden lå vi for anker i Store Bay på Tobagos sydvestkyst og badet i azurgrønt karibisk hav. Nå er vi her igjen under de samme flotte forholdene. Vi har krysset vårt eget kjølvann og sirkelen er sluttet selv om vi enda har en atlanterhavskryss foran oss før vi er hjemme i norske farvann.
Fra St.Helena til Karibien.
Etter at vi forlot St.Helena seilte vi vest-nordvestover til Ascension. 700nm med lett unnavindsseilas og spridde seil. Ascension er britisk. Det er en amerikansk flybase der og BBC har kjempestore antenneanlegg for distribusjon av radiosendinger på den sydlige halvkule. Øya er en lavaøy, naken og med vegetasjon kun på toppen av Green Mountain på ca 850moh. Den store attraksjonen på øya er de store havskilpaddene som legger sine egg inne på stranda. De svømmer 4000nm fram og tilbake mellom Brasils kyster hvert 3.- eller 4.år for å parre seg og legge egg. En kveld satt vi i sanda og ventet og fulgte med på dette fascinerende skue. På ankringsplassen vrimlet det av disse skillpaddene og vi kunne svømme blant dem.
Gjennom stillebeltet
Fra Ascension hadde vi en seilas på 3000 nm til Tobago. Først skulle vi seile sydøstpassaten så lenge den rakk. Deretter rett nordover og korteste vei gjennom stillebeltet til vi fant nordøstpassaten. Dette var området hvor de gamle seilskutene kunne ligge å drive uten vind i ukevis. Litt enklere hadde vi det som kunne starte motoren. To og et halvt døgn for motor med kraftige regnbyger, ingen vind , motsstrøm og gamle dønninger fra nord og sør som kjempet om overtaket,- og ikke et vindpust.
Men vel igjennom kunne vi falle unna for nordøsten med medvind og slør. Den første uka hadde vi en snittfart på 170 nm i døgnet. Etter dette roet det seg noe og vi ankom Tobago etter 22 døgn . En lang, men meget behagelig overfart.
I Karibien
Nå skal vi kose oss på Tobago i en uke før vi begynner å pusle oss nordover mot Martinique hvor vi skal ta imot 3 frosne, bleike men forventningsfulle og solhungrige norske familier for påskefeiring.
Mange hilsner fra Hans, Dag og Terje,- alle østfoldinger så gode som noen !
mandag 2. februar 2009
Villvind paa St.Helena!
Straalende seiling!
Rundt hjoernet kom vi en tidlig morgen for en sval lett bris som etterhvert frisket paa og gav oss flott skyv de foerste tre dagene. Etterhvert roet vinden seg paa omtrent 15 knop og etter 12 doegn var vi fremme paa St.Helena uten aa ha roert seilene. Den stabile sydoest-passaten gav oss en meget behagelig reise. Det siste doegnet reduserte vi seilfoeringen for aa komme fram i dagslys.
Den vennlige oya!
Vi ligger ankret paa 15 meters dybde utenfor festningsmuren i Jamestown, hovedbyen paa St.Helena. Totalt bor det ca 4000 mennesker her. Disse er utrolig vennlige og pratsomme og vil slaa av en prat for aa vite hvem vi er og hvor vi kommer fra osv. Jeg har aldri noe annet sed foelt meg saa velkommen som her. St. Helena ble oppdaget av portugiserne i 1502 og engelskmennene etablerte seg her paa midten av 1600 tallet aa befestet oya med murer og kanonstillinger. I gamle dager laa St.Helena meget strategisk til med bl.a tilgang til ferskvann. Siden har oya vaert engelsk.
Napoleons eksil !
Vi har vaert turister og sett Napoleons hus hvor han satt i eksil fra 1815 til 1821 naer han doede.
Vi har slitt oss opp Jacobstien. En trapp paa 700 trinn rett opp en bratt fjellside paa 350 meter. Naturen her er meget variert fra oerken-pregede flatland paa toppen av oya, dype alpine ravine-formasjoner og frodige gressganger med mango og mange slags frukttraer. Inntil 1960 tallet dyrket man flax (hampeplanter) for produksjon av hampetau. De hadde 4 moeller som naa alle er lagt ned.
Spor etter noerske sjoemenn!
Her en kveld var vi innom en pub "White Horse". Her kom vi i prat med Danny som hadde norsk far. Det var han helt sikker paa. Men moren til Danny var ikke helt sikke paa hva han het, men mente det var Hans. Som du skjoenner hadde Danny aldri moedt sin far og hans mor kun den ene gangen under krigen !!!!!!
Vi koser oss stort, bader i klart atlanterhav som holder ca 24 grader og forbereder neste etappe som gaar til Tobago i Karibien med muligens en lite stopp pa Ascension underveis. Til Tobago er det 3700nm, vi skal krysse stillebeltet og finne nordoest-passaten underveis. Inntil vi hoeres igjen ha det bra, kjoer pent det kan vaere glatt !
Mange hilsner fra
Dag, Hans og Terje
SV Villvind pt Jamestown, St. Helena.
Rundt hjoernet kom vi en tidlig morgen for en sval lett bris som etterhvert frisket paa og gav oss flott skyv de foerste tre dagene. Etterhvert roet vinden seg paa omtrent 15 knop og etter 12 doegn var vi fremme paa St.Helena uten aa ha roert seilene. Den stabile sydoest-passaten gav oss en meget behagelig reise. Det siste doegnet reduserte vi seilfoeringen for aa komme fram i dagslys.
Den vennlige oya!
Vi ligger ankret paa 15 meters dybde utenfor festningsmuren i Jamestown, hovedbyen paa St.Helena. Totalt bor det ca 4000 mennesker her. Disse er utrolig vennlige og pratsomme og vil slaa av en prat for aa vite hvem vi er og hvor vi kommer fra osv. Jeg har aldri noe annet sed foelt meg saa velkommen som her. St. Helena ble oppdaget av portugiserne i 1502 og engelskmennene etablerte seg her paa midten av 1600 tallet aa befestet oya med murer og kanonstillinger. I gamle dager laa St.Helena meget strategisk til med bl.a tilgang til ferskvann. Siden har oya vaert engelsk.
Napoleons eksil !
Vi har vaert turister og sett Napoleons hus hvor han satt i eksil fra 1815 til 1821 naer han doede.
Vi har slitt oss opp Jacobstien. En trapp paa 700 trinn rett opp en bratt fjellside paa 350 meter. Naturen her er meget variert fra oerken-pregede flatland paa toppen av oya, dype alpine ravine-formasjoner og frodige gressganger med mango og mange slags frukttraer. Inntil 1960 tallet dyrket man flax (hampeplanter) for produksjon av hampetau. De hadde 4 moeller som naa alle er lagt ned.
Spor etter noerske sjoemenn!
Her en kveld var vi innom en pub "White Horse". Her kom vi i prat med Danny som hadde norsk far. Det var han helt sikker paa. Men moren til Danny var ikke helt sikke paa hva han het, men mente det var Hans. Som du skjoenner hadde Danny aldri moedt sin far og hans mor kun den ene gangen under krigen !!!!!!
Vi koser oss stort, bader i klart atlanterhav som holder ca 24 grader og forbereder neste etappe som gaar til Tobago i Karibien med muligens en lite stopp pa Ascension underveis. Til Tobago er det 3700nm, vi skal krysse stillebeltet og finne nordoest-passaten underveis. Inntil vi hoeres igjen ha det bra, kjoer pent det kan vaere glatt !
Mange hilsner fra
Dag, Hans og Terje
SV Villvind pt Jamestown, St. Helena.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
